Seguiriya

Seguiriya er en av de eldste paloene innen flamenco. Sammen med bulería og soleá utgjør den ryggraden i flamencokunsten.

 

Etter sin etymologi antas navnet å komme fra seguidilla. En fonetisk endring som gir ulike former: seguiriya, siguiriya, seguirilla eller siguerilla. De eldste vitnesbyrdene om denne flamencostilen finner vi på slutten av 1700-tallet, selv om opprinnelsen er usikker. Seguiriyaene stammer antagelig fra de primitive tonás, og ble skapt mellom Sevilla og Cádiz, med Los Puertos, Jerez og bydelen Triana som hovedkjerner.

 

Til komplekset av seguiriyas hører også livianas og serranas. Begge stilene følger compásen til seguiriya. En annen variant er cabales, som er seguiriyas i durtone.

 

Som sang har den en tragisk og mørk karakter. Den rommer grunnleggende verdier av det som kalles ren og dyp sang (cante puro y hondo). Tekstene er derfor fulle av smerte og tragedie, der lidelsen i menneskelige relasjoner, kjærlighet og død gjenspeiles.

 

Seguiriya er følelse, med mye klage (quejío) og få verslinjer. Mange stilarter som malagueñas eller cantes a palo seco (uten gitar) henter inspirasjon fra seguiriyaens musikalske estetikk. Begrepet seguiriya dukker opp i mange litterære verker. I tillegg er musikken til enkelte tonadillas merket som seguidilla gitana (som overhodet ikke sammenfaller med den flamencovarianten). Denne sangen kjennetegnes av allitterasjon av «ay».

 

Opprinnelsen har gitt musikkologene hodebry. I dag vet vi imidlertid at metrikken bygger på å snu rekkefølgen på compásene i soleá (3x4 + 6x8). De eldste formene av denne stilen ble, som tonás, fremført uten musikalsk akkompagnement. I dag akkompagneres den med gitar. De kontinuerlige toneendringene og nyanseringene gjør dessuten denne sangen til en av de mest kompliserte å tolke. Dansen ble første gang innført av Vicente Escudero i 1940.

 

Det er en langsom, høytidelig og seremoniell dans, uten ornamentikk. Strukturen består av fire heksameterlinjer, bortsett fra den tredje, som er endecasílabo. Denne stavelsesmodellen har slektskap med jarchas. Andre og fjerde verslinje rimer, både med konsonant- og assonansrim. I denne flamencostilen er det følelsen som går foran formen (strukturen).

 

Det er ikke uvanlig å finne seguiriyas med andre metrikktyper. Det finnes ulike typer seguiriyas som knyttes til bestemte sangere. I Cádiz er cante por seguiriyas av El Planeta kjent; i Jerez den til La Niña de los Peines; i Triana den til Frasco el Colorao; osv.