Flamenco som forskningsfelt: flamencología

Midt på 1900‑tallet begynte flamenco å bli et eget forskningsområde. Fra og med 1950‑årene ble det publisert en rekke musikkvitenskapelige og antropologiske studier om flamenco. I 1954 utga Hispavox den første Antología del Cante Flamenco, et opptak dominert av orkestrert og mystifisert cante flamenco.

 

I 1955 publiserte Anselmo González Climent et essay med tittelen Flamencología. Med dette ble flamenco og studiet av den betydelig verdsatt, siden samme akademiske metode som i musikkvitenskap ble tatt i bruk. Verket la også grunnlaget for senere studier av denne sjangeren.

 

I 1956 fant "I Concurso Nacional de Cante Jondo de Córdoba" sted. Og to år senere ble den første Cátedra de Flamencología grunnlagt i Jerez de la Frontera, den eldste akademiske institusjonen for studiet, bevaringen, forskningen, formidlingen og forsvaret av flamencokunsten.

 

I 1963 publiserte Ricardo Molina – poet fra Córdoba – og Antonio Mairena – cantaor fra Sevilla – Mundo y Formas del Cante flamenco, et obligatorisk referanseverk for å forstå flamenco. Boken beskriver og forklarer mangfoldet av stiler og palos på en enkel måte. Den forteller historien om cante og hevder at flamenco var en eksklusiv skapelse av romfolket, som holdt den i det private rommet inntil de begynte å leve av den.

 

Denne boken skiller også mellom “cante grande”, som definerer den romske sangen, og “cante chico”, som er flamencoversjonen av de folkelige tonene fra Andalucía og de tidligere koloniene.

 

Verket til Molina og Mairena introduserte innen flamencología forskningslinjene “neojondismo” og “tesis gitanista”.

 

Andre forfattere utarbeidet det som ble kalt “tesis andalucista” for å forsvare at flamenco var et andalusisk produkt, utviklet fullt og helt i denne regionen, og at palos hadde sin opprinnelse i andalusisk folklore. De mente også at romfolket i Andalucía hadde bidratt avgjørende til utformingen av flamenco.

 

I denne sammenhengen ble det tydelig hvor enestående denne sjangeren er blant romfolks musikk og danser i resten av Spania og Europa. I dag er det vanligere å akseptere en forening av den andalusistiske og den gitanistiske tesen.