Debla
Debla ("gudinne" på caló), er en palo flamenco som stammer fra toná. Det var en relativt populær cante midt på 1800‑tallet.
La Debla ble fremmet av cantaores som Varea el Viejo, El Fillo og El Planeta. Den er i slekt med carcelera og martinete. Debla er faktisk svært lik martinete. De er praktisk talt like i poetisk struktur og musikalsk konsept. Men den har en noe bredere struktur og er mer ladet med melismer, mer klagende og fortvilet. Det er en cante med en copla på fire vers, som tilhører gruppen cantes uten gitar.
Fordi det er en cante full av melismatisk ornamentikk, krever den en cantaor med egnede kvaliteter og forutsetninger, siden den er vanskelig å utføre. José Blas Vega analyserte opprinnelsen og utviklingen av denne stilen:
«Blant cantes uten gitar er debla den mest gåtefulle, og betydningen av navnet, “gudinne”, bidrar til å øke dens legende. Jeg mener at debla er den gamle toná de Blas Barea som, av andalusiske etymologiske grunner, kan ha dannet ordet de-Blá og uttrykket debla barea eller deblica barea som man noen ganger avslutter canten med. Demófilo sier i 1881 at flere cantaores svarte ham at Debla var etternavnet til en cantaor. Kunstnerisk og etter tradisjonen regnes Barea El Viejo som den beste tolken. Det sies at det var en av de vanskeligste cantes å tolke, og derfor er det ikke noe merkelig i at den opprinnelige modaliteten, som allerede var lite kjent fra midten av forrige århundre, forsvant i hemmeligheten til don Antonio Chacón, for det ser ut til at den bare lignet den nåværende versjonen i innledningspartiene, mens dens tercio senere var bundet sammen. Det som i dag synges som debla er en toná som ble popularisert av den store Tomás Pavón rundt 1940.» Ricardo Molina og Antonio Mairena, i sitt verk Mundo y formas del cante flamenco, peker på den samme teorien: «Ifølge vår erfaring var det Tomás Pavón som satte i omløp den canten vi i dag kaller debla. Nå vel: Er Tomás Pavóns debla den opprinnelige? Overførte han den trofast? Fra hvilken kilde hentet han den? Var denne pålitelig? Er det tale om en personlig nyutforming? Et mysterium … Det eneste som er sikkert, er at vi i dag ikke har noe mer autoritativt og mer verdifullt referansepunkt enn deblaen til det geniale sevillianske geniet. Man kan derfor med liten risiko for å ta feil hevde at alle som i dag tolker den, lærte den, direkte eller indirekte, fra den som ble gjenfødt gjennom Tomás Pavóns verk og nåde.»
Demófilo samlet i sin Colección de cantes flamencos (1881) opptil ni tekster til debla. Men ingen av dem er den som sier: «Por las angustias grandes / que he pasao yo/ cuando vi salir al padre de mi alma / en la conducción. / Deblica barea», som ifølge José Blas Vega ble sunget i bydelen Triana på slutten av 1800‑tallet, og som bare var kjent av Tomás Pavón, Caracol El Viejo og Pepe de La Matrona.
