Opprinnelsen til ordet «flamenco»

På samme måte som opprinnelsen til flamenco har gitt opphav til flere teorier, finnes det også ulike forklaringer på ordet «flamenco» rent etymologisk. Det finnes altså flere hypoteser. Den mest utbredte er den som Blas Infante – far til den andalusiske autonomien – forsvarte i sitt verk «Orígenes de lo flamenco». Ifølge ham stammer flamenco fra to arabiske ord, «Felah-Mengus», som betyr «omstreifende bonde».

 

En annen, kurios teori som har hatt mange tilhengere, er at ordet flamenco ble brukt om en kniv eller foldekniv. Men denne hypotesen har ikke fått særlig gjennomslag, på samme måte som teorien om at navnet kom fra fuglen flamingo. Ifølge Rodríguez Marín ville denne ideen om opprinnelse i fuglen være begrunnet i at sangerne brukte kort jakke. De var høye og med svai i midjen, og minnet dermed om denne langbente fuglen.

 

Heller ikke teorien til Hipólito Rossy og Carlos Almendro er blitt bekreftet. De hevdet at begrepet «flamenco» stammet fra den flerstemmige musikken i Spania på 1500-tallet, som utviklet seg sammen med Nederland (Flandern). Denne teorien har hatt flere forsvarere, blant dem den romantiske reisende George Borrow og Hugo Schuchard. Ifølge disse forfatterne mente man tidligere at romfolket hadde tysk opphav, og derfor ble de kalt flamencos.

 

Det finnes dessuten to andre svært interessante hypoteser: Antonio Machado sa at «sigøynerne kaller andaluserne gachós, og disse kaller sigøynerne flamencos», uten at vi vet hva som er årsaken til denne betegnelsen. Manuel García Matos hevdet at ordet flamenco kom fra sjargong som på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet ble brukt om alt som var prangende, skrytende eller pompøst.