Rumba catalana

Katalansk rumba er en sjanger utviklet i det katalanske rommiljøet i Barcelona fra midten av 50-tallet. Hovedkjennetegnet er at den henter rytmer fra rumba flamenca, med innflytelse fra rock & roll og kubansk musikk.

 

Den oppsto konkret i de katalanske miljøene i bydelene Gràcia, Hostafrancs og i Carrer de la Cera i El Raval. Denne sjangeren bygger på en fusjon av lett katalansk-andalusisk sang med grunnleggende afro-kubanske claves, har 4/4-takt og mønstre fra guaracha og son.

 

Den akkompagneres av sang og palmas med gitar, güiro og bongotrommer, og etter hvert også congas, timbales, små perkusjonsinstrumenter, blåsere, piano, elbass og elektriske tangenter. I dag inkluderer artisten Oscar Casañas hiphop og tropiske elektroniske lyder i katalansk rumba.

 

De tre artistene som definerer katalansk rumba i Barcelona er: Peret, Antonio González «El Pescaílla» og Josep María Valentí «El Chacho». Senere følger Las Grecas og Los Amaya, og trioen Rumba Tres.

 

Gato Pérez gjenoppdaget katalansk rumba på 70-tallet. Han åpnet for en ny epoke innen denne sjangeren og skrev musikk som brakte katalansk rumba nærmere jazz og salsa.

 

På 80- og 90-tallet blander Los Chichos og Los Chunguitos rumba med marginale og forstadsrelaterte stiler og flamenco. Andre artister som tok denne stilen som referanse, er blant annet Lolita Flores, Manzanita, Azúcar Moreno, Rosario Flores og Ketama. I tillegg kommer Los Manolos og Gipsy Kings, som gir katalansk rumba ny friskhet, men uten egentlig å tilføre noe helt nytt.

 

Mot slutten av 90-tallet tar katalansk rumba en ny vending og åpner seg for ulike musikalske innflytelser. Noen grupper beholder det tradisjonelle og flamencopregede uttrykket, som Sabor de Gracia eller Ai,ai,ai, mens andre band som La Cabra Mecánica, Estopa, Melendi eller Ojos de brujo, fusjonerer rumba med andre stiler som swing, ska eller reggae, og inkluderer andre latinorytmer som cumbia. Slik oppstår det vi i dag kjenner som rumba fusión.

 

Denne utviklingen skyldes det eklektiske avtrykket til den fransk-spanske artisten Manu Chao og gruppen hans Mano Negra i den barcelonske og spanske kulturen. Denne sub-sjangeren er ofte påvirket av Nuevo Flamenco (Kiko Veneno, Mártires del Compás, Pata Negra). Blant de mest fremtredende katalanske gruppene finner vi Muchachito Bombo Infierno, La Pegatina, Txarango, Bongo Botrako, La Troba Kung-fú, La Familia Rústika, Bonobos Música og La Banda del Panda.

 

Det finnes også madrilenske band som beveger seg innenfor denne rumbascenen: Alpargata, Canteca de Macao eller Antonio «el Turuta». Andre nyere artister er også blitt påvirket av rumba, men i en mer poporientert retning, som Oscar Casañas eller «El Chinchilla».