Cantes Camperos

Cantes camperos er en stil av flamencosang som er inspirert av brega- eller arbeidssanger, som ble sunget mens man tresket eller pløyde. Det er melodier fra andalusisk folkemusikk, som sangere som Bernardo el de los Lobitos integrerte i repertoaret til flamenco. De ble inkludert i Antología del Cante Flamenco (Hispavox, 1954). De ble sunget på jordene i Córdoba og spredte seg til områdene i Jaén og Granada. Det er ikke en utelukkende andalusisk cante. Men den bør regnes som en modalitet av toná (tonás camperas). Blant disse cantes finner vi la trillera, la arriera og la aceitunera. De kalles også cantes de faena.

 

Det er frie cantes, på samme måte som tonás, uten akkompagnement og uten fast metrikk. De tre tillatte toneartene er andalusisk frygisk, dur og moll. Tekstene bruker fortrinnsvis seguidillas på 7-5-7-5. Avhengig av kontekst kan man skille mellom ulike typer cantes camperos:

 

• «El cante de Trilla», ble sunget under treskingen. Den er også kjent som trillera. En av de viktigste fornyere av denne stilen var Bernardo «el de los Lobitos». Hans versjon av cantes de trilla ble en del av korpuset til cante flamenco da den i 1954 ble tatt med i den første plateantologien over cante flamenco.
• «Cante de siega». Ble fremført under slåtten. En av de viktigste sangerne var jerezanoen Fernando de la Morena.
• «Arrieras». Er en av cantes de trilla med egenartet melodi. Den synges til teksten «un segador segaba los trigos nuevos, y el sudor se secaba con su pañuelo».
• «Las aceituneras». Cante campero under oliveninnhøstingen (Jaén).
• «Las Pajaronas de Bujalance». En av de mest verdsatte cantes camperos.