Taranto

Taranto er en palo flamenco med opphav i Almería. Den stammer fra taranta. Den skiller seg fra denne ved å følge en fast takt, noe som gjør dans mulig, lik den i zambra mora. Taranto kommer fra gruveområdet i Almería.

 

Den første som sang den var Pedro el Morato, men man kan også nevne «El Cabogatero» (1810–1880) og «Ciego de la Playa» (født rundt 1840). Man må også nevne Juan Abad Díaz «Chilares», som ble født i 1868 i Zapillo, en bydel i Almería. Siden den kommer fra gruveområdet i Almería, regnes taranto som en del av «cantes de las minas» (fandango, taranto og taranta). Utviklingen fant sted i Almería, på netter med flamencosang mellom 1800- og 1900-tallet, vakkert akkompagnert i tre kafeer: «Frailito» (Plaza de Santo Domingo), «España» (C/ Sebastián Perez, nå General Rada) og «Lyon de Oro».

 

Den flamenco-foreningen «El Taranto» har ansvaret for å holde tradisjonen med denne sangen levende. I dans regnes Carmen Amaya som tarantoens mor på 1940-tallet. Taranto hadde berikende forbindelser med stilene fra regionen Murcia, hvor bindeleddet var gruvearbeiderlivet og sangerne El Morato og Chilares, som levde med stadige reiser mellom Cartagena og Almería.

 

Rojo el Alpargatero bodde store deler av livet sitt i Almería. Det var også påvirkning fra Jaén, Linares og La Carolina. Taranteros og gruvefolk vanket sammen med de mest berømte sangerne fra Jaén, som Basilio, Los Heredia, El Bacalao, El Cabrerillo og El Tonto Linares. Bindeleddet var jernbanelinjen for malm mellom Almería og Linares.

 

Mellom Almería og Málaga var det også mye aktivitet og utveksling i flamencoverdenen. I 1881 ble den store flamencosangeren La Rubia de Málaga engasjert av kasinoet i Almería. Oppholdet hennes der forklarer at sangen til «El Ciego de la Playa» påvirket malagueña-stilen til «El Canario», elsker til La Rubia de Málaga. Den ble også lært av Antonio Chacón da han dro til Almería for å bli kjent med sangstilene der.