Sevillanas

Sevillanas er en kjent flamencosjanger. En dans og sang som er typisk for Sevilla, Huelva og andre andalusiske provinser. Den viktigste arenaen er messene i Andalucía; de mest kjente er Feria de Abril (Sevilla), pilegrimsfesten El Rocío (Almonte, Huelva) og messene i Vest-Andalucía. I tillegg danses de på ulike pilegrimsfester.

 

Tidligere var sevillanas veldig populære i nabogårder og på gårdsplasser. Opprinnelsen til sevillanas går tilbake til årene før de katolske monarkenes ankomst. De stammer fra komposisjoner kalt «seguidillas castellanas», som med tiden utviklet seg og fikk en flamencoform. Dansen ble lagt til på 1700-tallet og utviklet seg til de dansene og sangene som dagens sevillanas består av. Samme år som den ble skapt, kom den til Feria de Sevilla under navnet «sevillanas». Men begrepet ble ikke offisielt anerkjent av Det kongelige spanske akademi før i 1884, da det ble inkludert i ordboken over det spanske språket.

 

I dag er det den mest dansede regionale dansen i Spania og internasjonalt. Det finnes et stort antall profesjonelle og danseskoler over hele verden som lærer bort sevillanas. Det har vært mange kjente artister innen denne sjangeren: Concha Piquer, Paquita Rico, Lola Flores, la Niña de la Puebla, María Jiménez, Los Marismeños, Amigos de Gines, Cantores de Híspalis og Ecos del Rocío.

 

Dansen sevillanas er den mest populære folkedansen i Spania. Man kan skille mellom raske og langsomme danser. De danses vanligvis i par, selv om det finnes unntak og kombinasjoner der dansen utføres i formasjoner med mer enn to personer samtidig. Den deles inn i fire vers, selv om det tidligere var sju. De fire bevegelsene i dansen er: paseíllos, pasadas, careos og remate. På slutten av det siste verset samordnes musikk og dans, noe som noen ganger gir en vakker og romantisk avslutning. Taktarten er 3/4 (tre slag). Det første slaget er sterkt, og de to andre er svake. Musikk til sevillanas skapes av strengene på gitaren, som spilles i enhver toneart, avhengig av sangeren. Gitaren akkompagneres vanligvis av håndklapp fra palmeros som følger gruppen eller sangeren. Det er også typisk noen ganger å bruke kastanjetter (populært kjent som palillos i Øst-Andalucía), tamburin, rangle eller pito rociero.